Modige du! - Kjenner du din frykt?

Nytt år og nye muligheter! Jeg har bestemt meg for at 2019 skal bli et bra år, slik som mange av årene før stort sett også har vært. Men hva kjennetegner egentlig et bra år?

For noen har det vært et bra år når hverdagene går greit, og ingen store katastrofer har deiset inn i tilværelsen. Andre har klare ønsker om fremgang og velstand. Som mange andre er jeg også fornøyd når tingene fungerer bra, men jeg kan i tillegg tenke meg forbedringer på flere områder. Helse er et hovedpunkt i denne sammenhengen. Også økonomi seiler opp i front, og selv om det ikke akkurat er katastrofe på dette området kunne jeg tenke meg større økonomisk frihet. Ellers svever jeg videre inn i gamle og nye områder i forhold til min personlige utvikling, både når det gjelder fysiske, mentale og spirituelle muligheter. Her er det nok av utfordringer å ta av, og aldri før har jeg vært så takknemlig for det! Dette høres kanskje høres rart ut, men når jeg oppdager nye blokkeringer, er det som om det åpner seg en ny kiste med funklende diamanter! En skatt som består av ny innsikt, nye ferdigheter og fantastiske muligheter.

Å befinne seg i en prossess, der man kanskje stiller seg følelsesmessig naken både overfor seg selv og andre, kan være skremmende. Opplevelsen når vi virkelig våger å se på våre egne begrensninger er derimot nærmest euforisk! Som å oppdage at man går kliss naken gjennom hovedgaten, ser oss rundt og plutselig innser at alle andre har like lite klær på... Frykten som griper tak rundt hjertet blir plutselig håndterbar fordi andres nakenhet hjelper oss til å se våre egne utfordringer. En ny diamant er nå klar for å berike oss på nok et viktig punkt i vår prosess!

Selv om frykt "bare" er en følelse, kan den skape store utfordringer. Den hindrer oss i å være den vi vil være, gjøre det vi vil gjøre, føle det vi egentlig vil føle eller tenke de tankene som bringer oss videre i vår prosess. Og det verste er at dette kun er våre egne forestillinger som ikke inneholder et eneste fnugg av realitet. Vi lar oss rett og slett begrense av en virtuell virkelighet som bare foregår i vårt eget hode. Det kan oppleves verre å forholde seg til en usynlig fiende i oss selv enn en konkret fare vi kan se, men det er bare til man endrer litt på selve forståelsen av "å se". Ide man setter fokus på noe og våger å ta og kjenne på frykten, da har man allerede startet en indre healing-prosess. Dette er både det vanskeligste og det enkleste, og det skal en porsjon mot og innsikt til for å komme dit.

For meg er bare det å våge og løfte blikket for å se mot mine indre utfordrere, det mest kritiske punktet. Om du våger å ta steget over denne grensen som kanskje representerer det som er tøffest og mest smertefullt, vil du ikke bare få en unik innsikt, men også den sterkeste veksten.

Modige du! - Ser du dine muligheter?