Marsboeren har landet

Visste du at marsboeren sannsynligvis kan være deg? Hvis ikke, er det kanskje fordi ingen tidligere har presentert denne muligheten for deg.

Solen skinner, jeg spaserer rolig utover en brygge med yrende folkeliv og ser på alt og ingenting. Merker meg ikke med noe spesielt, bare går og kjenner på varmen, hører lydene, føler på ro. Siden jeg har et ønske om å være for meg selv akkurat nå og har fokus på dette istedenfor på andre mennesker, er det sannsynligvis ikke mange som legger merke til meg. Jeg føler meg heldig som kan gjøre dette, være helt for meg selv og på samme tid føle samhørigheten med de rundt meg. Tidligere var jeg aldri “alene”. Det var alltid noen andre personer som opptok tankene mine, og når jeg beveget meg i folke-fylte områder føltes det som om alle visste at jeg var der. Egentlig en merkelig følelse. Men om man har størst fokus på det som skjer utover, er det vanskelig å finne roen innover.

Det skulle altså ta meg ganske mange år før jeg kom hit, og jeg regner absolutt ikke dette som endestasjonen. Utviklingen innover stopper aldri, og etter hvert oppdager man at dette også har en direkte sammenheng med ekspansjon utover. Større kunnskap om det som er utenfor gir oss ofte et større vokabular i forhold til å forstå våre indre prosesser.

Men, hvor kommer marsboeren inn? Jo det skal jeg fortelle deg. Den kommer inn med deg! …og meg, og haugevis med andre mennesker.

Visste du at marsboeren sannsynligvis kan være deg? Hvis ikke, er det bare fordi du ikke har blitt presentert for denne muligheten tidligere. Dette handler om en følelse. En følelse av å være annerledes uten å være det. For i det øyeblikket du retter blikket innover i deg selv, begynner du å tro at det er deg det er noe rart med og at alle andre er av en helt annen art. Slik går du da, undrer på hva som er galt siden du plutselig i enkelte settinger ikke helt føler deg konfortabel lengre, synes de “vanlige” samtalene begynner å bli mindre interessante, kjenner på ensomhet, tomhet eller andre følelser som kanskje får deg til å tro at du er i ferd med å bli syk eller i beste fall deprimert…

Så slår det deg plutselig, kanskje etter laaang tid, at det finnes mange som opplever det samme som deg, og at denne følelsen kan være et resultat av at du er i ferd med å bli kjent med den du egentlig er. Men selve følelsen i opplevelsen kan være alt annet enn god. Faktisk vil det kunne kjennes ut som om beina blir sparket bort under deg og alt som var trygt og forutsigbart forandrer seg til det mest ugjenkjennelige. Som om veien videre bare smuldrer opp i løse luften...

Man kan jo lure på hva som setter i gang denne prosessen, hva som er triggeren. Det er ikke unormalt at tidspunktet er i forbindelse med mer eller mindre dramatiske hendelser i livet, som f.eks alvorlig sykdom, barn flytter ut, endring i livssituasjon eller jobb, eller rett og slett en følelse av at det er noe mer der ute (eller inne) som er for meg. Situasjoner som setter oss på prøve, kan bidra til at våre følelsesmessige blokkeringer begynner å skape litt fuzz, eller at vi av en eller annen grunn får en liten uforvarende titt bak vårt eget sceneteppe der vi ser en flik av noe kjent, nakent og glitrende.

Jeg kan love deg at den dagen jeg forsto at jeg sannsynligvis var marsboeren var en gledens dag! Da først våget jeg å begynne min egentlige prossess med å slippe det som hindret meg i å være autentisk samt lære og sette pris på min egen unikhet. Det er faktisk mye enklere å være i seg selv når man forstår at de rundt oss også er marsboere, for da blir det unike og autentiske normalen.

Så, sett pris på deg selv, våg å vise ditt sanne deg og hyll marsboeren som er på tur frem i sollyset! Hun har jo alltid vært der.

Hjerteklem Ellen Sol