Hvem er jeg, og hvem vil jeg være?

Et evig spørsmål, som kanskje har vært stilt til alle tider så lenge universets energier har pulsert.

I dagens samfunn blir spørsmålet om "hvem man er og hvor man vil" veldig synlig, nettopp fordi vi har muligheten til å leve ut flere ulike deler av vår personlighet. Vi har tilgang på mange forskjellige arenaer der vi kan presentere akkurat det vi ønsker, og grensene vi «før i tia» kjente på er visket ut. Herlig sier noen, invaderende sier andre.

Jeg opplever det som spennende å bevege meg i rommet mellom den jeg er og den jeg ønsker å fremstå som. For hva er forskjellen mellom disse? Er de konstante eller endres de i ulike settinger? Finnes det egentlig en forskjell, for kanskje er det bare tanker som skaper dette rommet? Og, hva er det egentlig som skjer når man opplever en «splittet» utgave av seg selv? Spørsmålene er mange og store, og jeg skal ikke bevege meg inn på å besvare disse her. Bare pirke litt i overflaten slik at du kanskje får lyst til å grave videre?

De ulike arenaene man beveger seg på er ulike nettopp fordi de inneholder andre mennesker, hendelser, tema og følelser. Det krever noe annet av oss når vi forflytter oss fra én til en ny. Kanskje vi kler oss forskjellig, bruker andre ord når vi snakker, eller utmerker seg på andre områder. De som lett beveger seg mellom ulike arenaer, karakteriserer vi ofte som veltilpasset eller tilpasningsdyktige. Vårt samfunn setter denne egenskapen høyt, og blir gjerne belønnet med ulike sosiale goder. Denne adferden er helt uproblematisk for den det gjelder så lenge man ikke beveger seg bort fra sin egen kjerne, så lenge endringene ikke er et resultat av sine egentlige utfordringer i forhold til begrensninger som f.eks frykt for avvisning eller en form for utenpåliggende storhetsfølelse. Og hvordan kan man vite det?

Her beveger vi oss inn i områder som for meg er fantastisk spennende. I gjennom flere år har jeg selv fått muligheten til å lære meg ulike metoder for å arbeide med med denne typen begrensninger og muligheter som man kan oppleve. Noe som har vært spesielt interessant, er å kunne dra koblinger mellom ulike metoder som strekker seg fra mindfullness til Yoga til healing og energiarbeid på individuelt nivå. Å se hvordan de utfyller og støtter hverandre i den jobben vi gjør med oss selv, der møtepunktene representerer kraftsentre og gir helt unike muligheter for personlig utvikling. Det er akkurat her jeg elsker å bevege meg, og det er her jeg personlig finner mitt Gull.

Det er stor forskjell i å «late som» man er en annen gjennom å tre inn i en komplett ny innpakning, eller å gjøre tilpasninger innenfor rammen av egne verdier og holdninger. Om man blir oppmerksom på det som skjer, kan opplevelsen sammenlignes med å være på karneval. Å bli seg selv bevisst kan virkelig gi en emmen følelse, og du forstår at det kan bli vanskelig å opprettholde skansen man har befunnet seg bak gjennom hele eller store deler av livet.

Disse veikryssene som dukker opp med ulike mellomrom gir oss muligheten til å velge mellom å kle på et nytt lag med kostyme og være med videre på karneval, eller utforske det som ligger bak den «emmene» følelsen. Ved å velge det siste, gir du deg selv muligheten til å ta egne valg som er bra for deg selv og de rundt deg som virkelig betyr noe.

En super plass å starte når du oppdager at du står i ditt eget veikryss, er å kjenne etter hva som er den virkelige deg. Børst støv av dine følere og lær deg å stole på hva de forteller deg. Ha tillit til at du vet best hva som er bra for deg, så vend heller oppmerksomheten innover når du søker svaret på spørsmålet du ønsker å stille.

Hver eneste dag møter jeg meg selv i skjæringspunktet mellom den jeg er og mitt potensiale, og akkurat nå er det her jeg ønsker å være.

Hjertehilsen fra EllenSol